Budapest: En by med to ansikter

Det var tre reiseklare og forventningsfulle herrer som møttes på Oslo S en fin fredag ettermiddag  for et par uker siden. Framfor oss lå en helg i Budapest, en by som bare Sveinung hadde besøkt tidligere i jobbsammenheng. En by vi både har lest og hørt mye fint om, samt en by som er rik på historie. Trivelig reisefølge og en spennende, historisk by – en uslåelig kombinasjon!

Komplikasjoner og Eurodance

Flyturen gikk fint og vi ankom Budapest Lizt Ferenc internasjonale flyplass til fastsatt tid. Vi hadde forhåndsbestilt henting, og avtalen var at en person skulle stå med en plakat med navnet til Sveinung Berntsen og vise oss vei til taxi’n. Vi så ingen som passet til den beskrivelsen. Etter noen telefoner oppdaget vi en ung og rimelig uengasjert jente som holdt en plakat med flere navn i liten skrift. Sweinung Berensten var et av dem. Neste prosjekt var da å vente på sjåføren som virret rundt på flyplassen for å lete etter oss,  og etter 20 minutters venting satt vi endelig vi i bilen på vei til leiligheten. Bilturen ble preget av litt dårlige veier kombinert med stive fjærer og en radiokanal som pumpet ut Eurodance av den simpleste og Eurovison-vennlige slaget.

Denne gangen hadde vi valgt å bestille leilighet gjennom Airbnb. Leiligheten er i en gammel, ærverdig, og noe slitt, bygård i den livlige og hektiske hovedgaten Erzébet körut. Selve leiligheten var både staselig og funksjonell med stor takhøyde, overdådige lysekroner og moderne kjøkken og bad. Vi ble tatt i mot av Sandor som viste oss rundt i leiligheten og gav oss tips om hva vi burde oppleve i Budapest. I det han skulle til å gå sier han med et smil om munnen: «Blir en fin dag i morgen! Hele 20 grader og sol…» Vi nikker bekreftende og overbærende, men er jo veldig klar over at YR melder noen få plussgrader og overskyet. Derfor hadde visse personer også pakket med seg superundertøy. Heldigvis skulle det vise seg at lokalkunnskapen trumfet meteorologene på Blindern…

Sultne som vi var valgte vi å sjekke ut restauranten Bock Bistro som ligger et par steinkast fra leiligheten. Selve restauranten er en del av det flotte Corinthia Hotel Budapest, kanskje mer kjent som Grand Hotel Royal Budapest. Dette historiske hotellet var modell for regissør Wes Andersons hotell i den kritikkerroste filmen The Grand Budapest Hotel. Selve restauranten er intim, stilren og med en rolig og voksen stemning. Vi ble vist til bordet av en hyggelig, oppmerksom og serviceinnstilt kelner. Magnus og Kent bestilte begge  en Wiener Schnitzel «Bock» Style with Bio Potato og Sveinung Ox-cheek «Retro Style». Det var 3 mette og fornøyde herrer som forlot restauranten, og gikk hjem til leiligheten for å nyte en god natts søvn.

Les også: Tre hotell i Budepest du vil elske

Sol, varme og oppdagelsesferd

Og ja, Sandor, vår venn hadde rett. Vi våknet til strålende vær og vårstemning. Våryre som bare skandinaver sultne på sol og varme kan være, la vi ut på vår første oppdagelsesferd i byen.  Vi satte kursen mot Erzsébetvarós og Det jødiske kvarteret.

Etter en kort stopp på Oktogon, et hektisk knutepunkt som ligger der Erzébet  krt krysser Andrassy út. Andrassy út er Budapest allèkledde paradegate og kom på verdensarvlisten i 2002 grunnet den flotte arkitekturen som omkranser gaten. Etter kjøp av billetter til kollektivtrafikken begynte vi å vandre rundt i gatene i det jødiske kvarteret på måfå. De mange Kosher restaurantene minner oss om hvor vi er, mens de mange Thai-massasjeinstituttene minner oss om at vi lever i en globalisert verden. Denne bydelen kommer til sin fulle rett på kvelden da de mange barene i området yrer av folk. Et sted som er verdt å sjekke ut er ruinpuben Szimpla Kert. Et trendy sted med uteområder som byr på fine steder å sitte, samt friluftskino og gratis konserter om sommeren.

Ruinpuben Szimpla Kert

Verdens nest største jødiske synagoge. Foto: jewish.hu

Et absolutt høydepunkt i dette området er den fantastiske synagogen, som er den største synagogen i verden utenfor New York. Tilknyttet synagogen er et jødisk historisk museum med gjenstander fra en periode som spenner fra det det gamle Romerriket til 1900-tallet. Ønsker man omvisning bør man unngå lørdager som oss, da feires sabbaten med flere gudstjenester. Note to self! Bestill billetter til synagogen her.

Neste stopp var Váci utca, byens fremste handlegate. Her finner du kjedebutikkene, turistrestaurantene og mye flott arkitektur. Gaten er bilfri og er vel verdt å vandre i sin fulle lengde. Vårt motto var se og ikke kjøpe, noe som var ganske enkelt å overholde da våre kjøpeglade, bedre halvdeler befant seg trygt hjemme i Norge. Går du Váci utca fra sør til nord kommer du etterhvert til Vörösmarty tér, en stor plass omgitt av stilfulle butikker, gallerier og kafeer. Her kan det være lurt på ta en pause på konditoriet Gerbaud, Budapests kanskje fineste konditori. Bestill deg en Dobos torta, en luksuriøs kake med sjokolade og krem, toppet av et lokk av karamellisert, brunt sukker. Her er det ikke noe poeng å telle kalorier for å si det sånn.

Konditoriet Gerbeaud

Den store markedshallen i Budapest

Går du motsatt vei vil du komme til Den Store Markedshallen, Budapests største innendørs matmarked. Selve bygget matmarkedet ligger i ble designet av Samu Pecz og er et imponerende bygg, laget i Jugendstil og med vakker Zsolnay taksten. Her er det tre etasjer med mat; all slags frukt, kjøtt, grønnsaker og viner du kan tenke deg; souvenirer og spisesteder.

Budapest: To byer i ett

Solen og varmen ledet oss ned mot elven Donau. Vi bestemte oss for å ta et elvecruise og i påvente av avgang satte vi oss på noen benker og skuet over til Buda-siden. Det er denne todelingen av byen som gjør Budapest så spesiell. Buda-siden med sine palasskledde høyder som skuer majestetisk ned på den mer flate Pest-siden, der pulsen er mye høyere på dag og kveld. Midt i mellom de begge troner Donau, Europas nest lengste elv som krysser hele 9 landegrenser før den munner ut i Svartehavet.

Å se Budapest fra elven er absolutt en fin opplevelse. Siden mange av severdighetene ligger forholdsvis nært elven får man en god oversikt. Guiding tilbys på en rekke språk. En drink var inkludert i prisen, enten et glass øl, champagne eller mineralvann. Selve båten var ikke imponerende, litt gammel og slitt, samt at det ble ganske varmt inne i båten. Derfor lot vi guiding være guiding og trakk ut på båtdekk for å nyte solen og utsikten derfra. Vi bestemte oss for å hoppe av på Margitøya for å se om vi kunne få oss en lunsj der. Bestill billetter til elvecruise her.

Det er denne todelingen av byen som gjør Budapest så spesiell. Buda-siden med sine palasskledde høyder som skuer majestetisk ned på den mer flate Pest-siden…

Vi erfarte fort at første helgen i mars er litt utenfor sesongen. Selv om parken sydet av liv, både barnefamilier, joggere, elskere var ute for å nyte vårsolen; var ingen av spisestedene åpnet. Vi bestemte oss derfor for å vandre gjennom parken og til Margitbroen, hvor vi skulle ta trikken opp til slottshøyden for å spise lunsj. Vår svenske kollega hadde nå opparbeidet seg enn reell sult og det begynte å vise seg i humøret. Vi skjønte at det beste var å haste gjennom parken for å snarest mulig få stilt sulten til Magnus, slik at følelseslivet hans igjen kom i vater. Anbefaler å besøke Margitøya senere på våren når trær og planter blomstrer og spisestedene er åpne. Øya har også et flott badeanlegg som kommer til sin fulle rett i sommerperioden, selv om innendørsanlegget og to bad ute har åpent året rundt.

Lunsjen ble spist i all hast sittende ute på en trapp på Széll Kálmán tér, Budapest svar på Jernbanetorget i Oslo. Ikke spesielt sjarmerende, men essensielt for gruppens overlevelse og velvære. Vi vandret derfra opp til Slottdistriktet for å ta det nærmere i øyesyn. Opplevelsene derfra vil vi skrive mer om i del to av denne reiseskildringen.

To unge i sin egen sjakkverden. Foto: Kent Bersvendsen

En gammel dame langs Vaci Utca. Foto: Kent Bersvendsen

Frihetsbroen over til Gellérthøyden. Foto: Kent Bersvendsen

Pizza, Panacotta og kunsten å begrense seg

Kvelden ble avsluttet på den italienske restauranten Da Mario som ligger i gaten Vécsey Utca, midt i mellom Parlamentet og en av Budapests største plasser, Szabadság tér. Vi var så heldig å få plass i andre etasje med utsikt ned i etasjen under. Vi ble tatt i mot av en hyggelig kelner som var oppmerksom og hyggelig hele kvelden. Magnus ville gå «all in» som man sier «over there». Han gikk for en tre-retters middag denne gangen. Forretten var en Caprese di mozzarella di bufala som var absolutt godkjent (Magnus delte velvillig med seg). Til hovedrett bestilte Sveinung en Spaghetti carbonara og Kent og Magnus bestilte seg hver sin Pizza al prosciutto di Parma 18 mesi. Sveinung var litt mellomfornøyd med sin rett, mens Magnus og Kent var svært fornøyde med sine pizzaer. Selv om metthetsfølelsen var påtrengende valgte vi, mot bedre vitende, å gå for dessert denne gangen. Panacotta til individualisten Sveinung og Tiramisù til mat-tvillingene Magnus og Kent. Smakte godt! Men etter den søte kløe kommer som sagt den sure svie og det fikk enkelte av oss erfare der vi altfor mette forsøkte å kare oss hjem til leiligheten.

Les neste del av denne Budapest-reportasjen