Spor av krig i Berlin

Det virker som berlinerne har et litt humoristisk, eller i hvert fall sarkastisk, syn på kommunisttiden. Man kan få kjøpt suvenirer med DDR-motiver på hvert gatehjørne og et besøk på DDR-museet er en morsom opplevelse. Det er kanskje nødvendig å distansere seg fra fortiden og for å komme videre som et samlet Berlin. Men det slår meg allikevel som litt merkelig å være vitne til; kommunisttiden var tross alt en meget dyster periode i Berlins historie, og det er fortsatt bare 29 år siden muren falt.

Forståelig nok tar de ikke like lett på minnene fra 2. verdenskrig. Å selge Nazi-effekter på samme måte som det selges DDR-effekter er utenkelig. Det er større åpenhet om krigen nå, men det er fortsatt et betent tema. Men de aller fleste besteforeldrene som opplevde krigen er nå borte, og tyskere som vokser opp nå er mer opptatt av å forstå enn å glemme. John Cleese lanserte uttrykket «don’t mention the war» i Fawlty Towers, men uttrykket begynner nok å gå litt ut på dato. Krigen kan nevnes, hvis man gjør det med respekt.

…de aller fleste besteforeldrene som opplevde krigen er nå borte, og tyskere som vokser opp nå er mer opptatt av å forstå enn å glemme.

Mitt inntrykk er at tyskerne ikke ønsker å glemme krigen, selv om det fortsatt gjør vondt. De prøver ikke å fornekte det som har skjedd. Tvert i mot fins det i dag en rekke museer og minnesmerker fra krigen, nettopp for at vi aldri skal glemme. Man kan oppleve historien som den var, ærlig og brutal. Her er noen av stedene man kan besøke for å lære mer om krigen og minnes de mange ofrene.

NB! Merk at noen av stedene ikke egner seg for barn og sarte sjeler. En del bilder som er utstilt er direkte rystende. Jeg mener det er viktig å bli rystet over ondskapen, og å ha kunnskap om hva som skjedde. Men for barn er det nok best å være lykkelig uvitende en stund til.

Holocaust Memorial

Dette kjente monumentet ble innviet i 2005 og er bygget til minne om jødene som ble drept under nazi-tiden. Minnesmerket består av i alt 2711 grå betongklosser. Alle klossene har helt lik bredde og lengde, men høyden varierer fra 20 cm til 4.7 meter. Samlet gir det et uttrykk av ubehag og umenneskelighet midt blant stram orden. Du finner minnesmerket like ved Brandenburger Tor.

Det som gjør mest inntrykk er informasjonssenteret under monumentet. Det ble en veldig sterk opplevelse og se de grusomme bildene, høre navnene på de døde bli lest opp fra en endeløs liste og kjenne på stemningen i rommet. Man ser monumentet med nye øyne etter besøket nede i informasjonssenteret.

Husk å opptre med respekt når du skal ta bilder. Se det som en kirkegård for alle dem som døde uten å få en gravplass, og oppfør deg deretter.

Topography of terror

På samme tomt som SS hadde sitt hovedkontor fra 1933-1945 finner man i dag monumentet «Topography of terror». Her var også Gestapos hovedfengsel og nazi-topper som Himmler, Heydrich og Kaltenbrunner hadde kontorer her.

Wilhelmstrasse 102, bare å høre adressen var nok få folk over hele Europa til å grøsse av frykt. Ingen andre steder i Tyskland ble mord og terror planlagt i så stor skala. Det var på denne plassen det ble besluttet å invadere Polen, erklære krig mot Sovjet og sende jødene østover for å tilintetgjøres.

Bygningene fra den tiden ble bombet sønder og sammen, allikevel føles det spesielt å være her. Her kan man se en bildeutstilling som følger nazistene fra de fikk makten i 1933 til deres fall i 1945. Fra bilder av stolte parader til bilder av Heinrich Himmlers døde kropp.

Utstillingen endres av og til, sjekk hjemmesiden for oversikt. Rett ved siden av monumentet finner du en av de lengste restene av Berlin-muren.

Bilde fra bokbrenningen i 1933, fra utendørsutstillingen ved Topography of Terror

Fanger i Sachsenhausen i 1938

Sachsenhausen

Konsentrasjonsleiren Sachsenhausen ligger i Oranienburg omtrent 35 km nord for Berlin. Leiren ble åpnet i 1936 og huset stort sett tyske politiske fanger, men fra 1938 ble også såkalte «asosiale» sendt hit, altså hjemløse, prostituerte, sigøynere, homofile, jehovas vitner og andre uønskede. I 1938 ankom også de 6000 første jødene. De fleste av de gjenlevende jødene ble sendt til Auschwitz i 1941. Etter det var det stort sett krigsfanger her, de fleste fra Sovjet (blant annet Stalins eldste sønn).

Selv om Sachsenhausen hadde en bygning (Stasjon Z) med gasskammer, krematorium og nakkeskuddsanlegg (smak litt på det ordet) var det ikke en tilintetgjøringsleir slik som Auschwitz. Men det ble allikevel utført flere massehenrettelser her. Leiren fungerte mer som en transittleir.

Tanken var at Sachsenhausen skulle være modell for byggingen av alle de andre konsentrasjonsleirene i det tyske riket. Leiren fungerte også som hovedkontor for SS-troppene med ansvar for vakthold i alle leirene og også opplæring av disse SS-troppene.

Jeg har faktisk ikke fått vært her selv ennå, så jeg kan ikke skildre egne inntrykk. Men jeg tror og håper ingen vil forlate Sachsenhausen uberørt. Du kan bestille billetter her.

Det jødiske museet

Det første jødiske museet i Berlin ble merkelig nok åpnet i 1933, samme år som nazistene overtok makten. Men det gikk ikke lang tid før det ble stengt. Bygget som huser dagens jødiske museum ble åpnet i 2001 og har blitt lovprist for sin arkitektur. Ellers er dette museet ganske nedtonet med tanke på virkemidler og utstilling. Det er mindre hjerteskjærende bilder, her er det lagt mer vekt på jødenes historie og kultur i Europa, også før krigen. For å være helt ærlig gjorde ikke besøket hit like stort inntrykk.

Hitlers bunker

Hvis du har sett filmen «Der Untergang» kjenner du til bunkeren der Hitler levde den siste tiden før han tok livet sitt 30. april 1945. Bunkeren har blitt sprengt ved flere anledninger, og restene som er igjen ligger under en parkeringsplass. Fram til 2006, når Tyskland arrangerte fotball-VM, har det vært hemmeligholdt hvor bunkeren var i frykt for at det skal bli et pilegrimsmål for ny-nazister.

Men da ble det altså offentliggjort og satt opp en informasjonstavle der bunkeren var, ved hjørnet av In den Ministergärten og Gertrud-Kolmar-Straße rett ved Potsdamer Platz. Denne informasjonstavlen er også det eneste man får sett, foruten den nevnte parkeringsplassen. Altså ikke et sted man trenger å oppsøke, men det er uansett interessant for oss nerder å vite hvor bunkeren var.

Såkalte snublesteiner i Berlin, til minne om ofrene for nazistene. Foto: Thomas Quine

Snublesteiner

Når man tusler gjennom Berlin vil man av og til se noen gullfargede brosteiner med navn på. Dette er såkalte snublesteiner som er lagt ned til minne om jøder som ble deportert og drept. Dette er ikke unikt for Berlin, men har spredd seg til mange steder i Europa. Også i Norge er det lagt ned over 500 slike snublesteiner (se hvor her).

Selv om minnesmerkene jeg ha beskrevet ikke gir hyggelige opplevelser, heller tvert i mot, vil det gi sterke og viktige opplevelser. Vi må ikke glemme alle de som ble myrdet på avskyelig vis og vi må ikke glemme hvordan slik ondskap kom til makten. Vi må aldri glemme.